Ull: det mest allsidige herreklesmaterialet
Ett fiber, dusinvis av stoffer. Lær forskjellen på Super 120s, merino og Harris Tweed.
Ull er ikke ett stoff, men en familie. Merinoull er finkjent og myk, og passer til gensere og plagg mot huden. Harris Tweed er grovt og uslitelig, og passer til jakker og frakker. Super 100s–150s kamgarn er tynt og elegant, og passer til dresser. Egenskapene varierer etter rase, fibertetthet, vev og finish.
Hvorfor ull fungerer i alle sesonger
Ullfiberen har en naturlig kruset struktur som danner luftlommer, og de isolerer mot kulde og regulerer varmen når du sveter. Fiberen kan ta opp inntil 30 % av sin egen vekt i fukt uten å føles våt. Det betyr at en god ulldress er like behagelig på 5 grader som på 25 grader, så lenge vevet er tilpasset sesongen.
Super-tallene: hva betyr Super 100s, 120s, 150s?
- Super-tallet angir fiberens diameter: høyere tall = tynnere fiber = finere stoff
- Super 100s (ca. 18,5 μm): hverdagsdress, robust, tåler hyppig bruk
- Super 120s–130s (17–17,5 μm): bedre fall, god for jobb og pent antrekk
- Super 150s–180s (15,5–16 μm): tynt og luksuriøst, men skjørt, til galla og lette sommerdresser
- Super 200s+ (under 14,5 μm): nesten silkeaktig, krever skredder og forsiktig bruk
- Praktisk råd: 110s–130s er sweet spot for de fleste menn
Ull-typer du møter i butikk
- Merino: fra merinosau, finkjent, lite kløe, brukes i alt fra undertøy til dress
- Lambswool: første klipp fra et lam, mykere enn voksen-ull, vanlig i gensere
- Cashmere (kashmir): under-ull fra kashmirgeit, ekstremt mykt og varmt, dyrt
- Mohair: fra angorageit, glansfullt og luftig, brukes i sommerdresser
- Harris Tweed: vernet merke, håndvevd av skotsk ull på de ytre Hebridene, uslitelig
- Cheviot: grov britisk ull, klassisk jakkestoff, eldres godt
- Worsted (kamgarn): glatt overflate, brukt i dress og pen bukse
- Woollen (kardgarn): luftig og lodden, brukt i tweed og overfrakker
Velg ull etter sesong
| Sommerdress | Super 130s–150s i tropical wool, fresco eller mohair-blanding |
| Helårsdress | Super 110s–120s worsted ull, 250–280 g/m² |
| Vinterdress | Flanell eller tweed, 320–400 g/m² |
| Genser | Merino 18–21 μm eller cashmere 14–15 μm |
| Overfrakk | Melton, Harris Tweed eller Casentino, 500+ g/m² |
Klem stoffet hardt sammen: retter det seg ut uten rynker, er ulla god. Hold stoffet mot lyset og se etter jevn vev uten klumper. Lukt på det: god ull lukter svakt av lanolin, den naturlige vokssalven, aldri av kjemikalier.
Pleie: ull tåler mer hvile enn vask
- Damp ut rynker fremfor å stryke. Strykejernet kan brenne fibrene
- Heng dressen i 24 timer mellom hver bruk, så retter ulla seg selv
- Maskinvask kun på rent ull-program (30 °C, kort sentrifuge) for gensere, aldri dress
- Rensing maks 1–2 ganger per sesong, fordi kjemikaliene bryter ned fibrene
- Møllkugler av sedertre eller lavendelposer mellom plagg i skapet
- Aldri legg vått ull-plagg i tørketrommel. Det krymper og filtner
Skikkelig ull tåler årene fordi fiberen er elastisk og selvrengjørende, og bakteriene dør i den naturlige lanolinen. En god ulldress kan vare i 15 år, mens en billig polyesterblanding er ferdig etter 3. Den forskjellen rettferdiggjør prisspranget.
Ekte ullallergi er sjelden. Det folk reagerer på, er ofte grove fibre som stikker. Fine ulltyper (Super 130s+ eller merino under 19 μm) stikker ikke. Test det ved å holde stoffet mot innsiden av håndleddet i 30 sekunder.